Ei knapp uke igjen

Da var det bare ei knapp uke igjen av hele ekspedisjonen.. Siste uka har det vært mest representativ jobbing for å holde alle professorer og høyt-på-strå-mennesker som jobber på universitetet fornøyd. Mye utdeling av HiBu-pins, foto-oppstilling og stive smil. Tirsdag var vi på screening i ciudad-Bolivar som er slum-strøket i utkanten av Bogota oppe i fjellene. Det var startet en skole der på grunnlaget av penger fra ulike land og organisasjoner. Flott tiltak hvor elevene betalte kun med egen innsats og deltakelse. De hadde eget bibliotek som og fotballbane og mange engasjerte lærere som var stolte over å vise frem skolen. Var en interessant screening med 3 keratokonus-tilfeller på rappen og en del heftige cylindere og noen infeksjoner.


Onsdagen reiste vi til Pereira for å delta på seminar med Luisa som skulle holde 2 foredrag der. Vi fikk med oss noen foredrag som var på engelsk og diverse sammenkomster. Var varmere i Pereira enn her i Bogota, men det regnet mye av tida der... desverre. Høydepunktet der var imidertid den nasjonale kaffe-parken som vi besøkte på torsdag. Der fikk vi se hele prosessen hvordan kaffen blir plantet, høstet, tørket i flere prosesser og brent. Flott natur og vi fikk kjøpt litt kaffe til å ha med hjemover. Det mest minneverdige med Pereira-turen må imidlertid være bussturen fra Bogota som skulle ta 6 timer,men som viste seg være nærmere 12 timer... I en buss med tekniske problemer og en buss-sjåfør som ikke var helt fortrolig med giring. Nesten litt for spennende opplevelse å kjøre ned fra fjellene der, med noen forbikjøringer i svinger etc..

Det har vært mye styr med vår tur til Barracaramanja som var organisert gjennom og i samarbeid med Patrulla Aera. Opprinnelig skulle vi alle reise med et av deres småfly på mandag. Me da de ikke hadde plass til alle fem måtte vi kjøpe to billetter til komersiell flyvning, som vi måtte i hui og hast ombestille på søndagen fordi opplegget ikke startet før tirsdagen likevel. Maiken hadde lyst å reise med patruljen og det ble derfor hun og Jørgen som skulle ut med "småfly"på tirsdag morgen. Dog... som vi begynner å bli vant til, går sjelden noe som planlagt i dette landet og i går kveld måtte Jørgen og Maiken pakke sakene sine på 15 min varsel og ta buss istedet. En busstur som ville ta 10 timer (!)Følte virkelig med dem etter de mindre koselige minnene fra bussturen til Pereira og vi håpet nesten at de ikke rakk bussen slik at patruljen måtte holde løftet sitt med fly. Men de kom aldri tilbake igjen, så omtrent på denne tiden skal de vel være kommet fram. Jeg og Erik reiser med fly seinere i ettermiddag og skal møte resten av gjengen der. Luisa har bedt oss være forbedredt på 3 harde og intensive dager med jobbing og vi er spente på hvordan "opplegget" er. Vi kontaktet den norske ambassaden her i går og spurte om stedet og de mente det var trygt så lenge vi holdt oss med patruljen. Satser på at alt går bra og skriver ny rapport på fredag når vi er tilbake i Bogota.

Fotoshoot på seminar: Jørgen, meg, colombiansk student, Maiken, Leonardo (Luisa sin sønn)

Very much nice! (spanglish)

Det var en begivenhetsrik avslutning på forrige uke. Torsdagen var vi på en skole med unger som hadde ulike vansker eller sydromer. Deretter hadde vi lunsj på La Salle Universitetet i Candelaria området hvor det var konsert med diverse Colombianske artister. Så bar det avgårde igjen på screening i den gamle bydelen.. Var noen slitsomme timer der siden jeg ikke var helt i superform også hadde vi avtalt tur til Monserati med Luisa etterpå.

Screening i Candelaria-bydelen (igjen):

-Monserrate

Monserati er en fjellhøyde som ligger i Bogota hvor man kan ta gondolen opp for å nyte utsikten og se på den katolske kirken som ligger der oppe. Man er da totalt ca 3500 meter over havet og kjenner det godt både i hodet og kroppen, flaks for meg at jeg i tillegg har anskaffa meg en luftveisinfeksjon. Men jeg angrer ikke på at jeg ble med for utsikten derfra var helt syk bra... helt enormt stor by og man greier ikke se omfanget selv på den høyden. Etter Monserati var jeg totalt utkjørt og jeg og Erik tok taxi hjemover, vel og merke uten nøkkelen til leiligheta og med en idiot av en taxisjåfør som ikke skjønte hvor vi skulle. Etter en times tid kom vi omsider tilbake til leiligheta på en tur som normalt tar ca 20-30 min avhengig av trafikken.

Monserrate før solnedgang:

Høydefølelsen var ikke til å komme unna:

Utsikten fra kirketrappa var utrolig flott:

Bogota by-night, by så langt øye kan se:

Jeg og Maiken er "søkkforspelt" over utsikten:

-Salsabar

Fredagen var vi på en salsabar som ligger 8-10 kvartaler fra der vi bor (Calle 13, carrera 101-94 Chico Plaza). Der møtte vi to av de colombianske optometristudentene og Luisa var også med. Bård heiv seg rett i romflaska og ut på salsadansinga, mens Erik og Jørgen sakte men sikkert skjønte at dette kom til å bli en kveld de ikke slapp unna dansinga. De gikk og tok hver sin GinTonic og deretter var det full fres! Jørgen er kongen av dansegulvet og INGEN hadde kamera med, svarte.. ingen bevis. Ble i alle fall en kanonbra kveld med mye dansing, Havana Club og Colombiana (gaseosa). Regning i baren for 8 stk: 300 000 pesos.. jeg greier ikke helt bli fortrolig med valutaen her.

-El Museo Del Oro
Lørdagen sov vi lenge før vi dro avgårde til Museo del Oro som er det største gullmuseet i Colombia.

Deretter dro vi på marked og på litt shopping på El Grande Estacion som er et nytt kjøpesenter litt utenfor sentrum. Helt syk størrelse og vi shoppet litt gaver der før vi tok kvelden.

-El Catedral de Sal

Søndag var det strålende sol og vi dro med Luisa og sønnen hennes Leonardo (som jeg liker å kalle Fernando..) til Zipaquira som er like utenfor bygrensa. En times kjøring med buss tok det ut dit før vi lunsja i den lille landsbyen og gikk inn i salt-gruva (Catedral de Sal).

Gjengen er på besøk i Zipaquira-landsby:

Hadde forestilt meg en klaustrofobisk opplevelse med mye mørke og trange rom, men det var enormt stort! Svære haller hvor en kunster fra Bogotà hadde laget diverse katolske symboler med enten lys, kors eller bilder. Var til og med en egen katedral der inne hvor de hadde gudstjeneste hver søndag..

Inngangen til Catedral de Sal:

Saltkrystaller og en ønskebrønn:

Rekreasjon av det berømte bildet i det Sixtinske Kapell, bare med Colombiansk-vri hvor hendene berører hverandre:Ei lita blond ei i et stort kors uthugd i salt:The "miners" har fått sæ kaffe i den underjordiske kaffebaren 900 meter under fjellet:Som en perfekt avslutning på dagen var jeg og Maiken på Santa-Fe Center Commercial (kjøpesenter) for å avslutte gave-handlinga og ta en middag på "Crepes and Waffels". Nyyydelig pannekake med indisk- og meksikansk vri. Skulle egentlig ha sjokolade-fondue også, men hadde forspist oss langt forbi dessert-stadiet.

-Mandag
I dag mandag har vi hatt en veldig "formell" start på dagen hvor vi møtte skolens ypperste-president (eller hva man skal kalle det). Fikk vårt eget ID-kort til inngang på campus og masse bilder og stor ståhei. Deretter var vi på klinikken og fikk se en gutt på ca 10 år som hadde øyeprotese. Det var imponerende å se på hvor god bevegelse protese-øyet greide å oppnå pga av at det var noe tonus og øyemuskler igjen inne i orbita. Som resultat av enukleasjon hadde det andre øyet en tydelig nystagmus og nedsatt visus. Utrolig skjønn gutt som tok alt med humør og ikke lot seg affisere av at det stod opptil 8 studenter rundt som ville ha bilder og se på. Tok lunsj på favoritt-restauranten vår hvor vi spiste suppe og tilbragte resten av dagen etter lunsj med å øve på VOLK-linse og binokulær indirekte oftalmoskopi. Dryppa forøvrig ut Maiken sitt venstre øye og oppdaga etterpå at det var 0,5% Tropicamid og 5% Fenylefrin! Skal love at det ble god og dillatert pupill av det... Professoraen sa det ville gå over i løpet av 3 timer, men Maiken var enda dillatert lenge etter vi kom hjem. Festlig! Vi planlegger å snike til oss en slik flaske til "vanskelige" pasienter hjemme i Norge ;)

Lost and Found at Juan Valdez

I dag har det vært fullt kjør helt fra klokka 06.15 da vi måtte opp å ta taxi til Universitetet for å rekke klinikken som starter her klokka 07.00 (og vi som synes det var tidlig klokka 0800 på HiBu... ). Var med ei som het Katharina på pediatriklinikk i dag og det var veldig lærerikt og artig. Hun var heldigvis ei av de få som kunne litt engelsk så da gikk det i "spanglish" stort sett hele formiddagen. Alle synsprøver i dag var foreldreløse barn som blir kjørt fra et barnehjem (eller lignende) og som får et tilbud om sjekk på skolen. Ungene her er litt annerledes enn på screening hjemme, skikkelig søte og høflige og samarbeidsvillige, en drøm og jobbe med. Klokka 11 var det lunsj og deretter dro vi til det andre La Salle universidad som ligger lengre sør i byen. Der skulle vi bli plukket opp av en transport-buss som skulle ta oss til et senter for eldre i Candelaria-bydelen. Vi ventet i ca 2 timer før vi fikk vite at transporten ikke kom, og at vi måtte gå... Da vi omsider kom fram og skulle sette igang med testinga så jeg i veska og oppdaget til min store fortvilelse at retinoskopet og oftalmoskopet mitt var borte..Utstyr til 10.000 kroner som jeg ikke kan få kjøpt med det første. "Flott! Typisk min jævla flaks akkurat nå som jeg er syk og passe sliten etter all ventinga.Helv....!!"
Stakkars dr. Luisa ringte rundt til halve universitetet for å sette igang en stor leteaksjon, uten hell.. Vi begynte å bli rimelig sikre på at den var tatt ut av væska mi som jeg hadde vært litt sløv å lukke da jeg tenkte at det kanskje var lurt å se på Juan Valdez-kaffebar som vi hadde vært tidligere på dagen. Luisa bad til alle gudene sine og korsa seg og var helt fra seg for at utstyret mitt var borte. Men Juan Valdez kom til unnsetning og Luisa måtte inn i kirka etterpå for å roe nervene og takke gudene. Arti! Så nå har hun også funnet ut hvor utrolig distre vims jeg kan være... Erik har overtatt alt ansvar for både utstyr og visa-kort fra i dag av.

Universitetet i La Salle :

Los Noruegos are coming:

Pediatriklinikken på universitetet:

Univ. La Salle i Candelària distriktet:

På screening i Candelaria:

Påske i Karibien

Da går påsken mot slutten her i Cartagena, og for en påske! Har rukket og blitt både brun og rød og er vel fornøyd sålangt. Flyturen fra Bogotá på mandag tok ca en time og vi ble mottatt av 32 grader i skyggen, palmesus og en drøm av en by.

Tirsdag var været litt grått og duskregn (forste regn på 4 mnd!! snakk om flaks..) så da gikk turen inn til ciuidad-vieja. Gamlebyen her er innmuret og har tonnevis med nydelig gammel arkitektur så det er veldig forståelig at den står på UNESCO´s world-heritage list. Var omtrent som å gå inne i en liten eventyrby, minnet litt om Havana i fargene: rosa, gult og grønt med masse utskjæringer. Første som møtte oss da vi såvidt hadde satt foten utenfor taxien var en colombianer som het Jonny. Han babla i vei på engelsk og viste oss en gammel kirke og den spanske ambassaden. Jeg var litt mistenksom i starten for etter tidligere erfaringer pleier slike "hjelpsomme" ofte å ville ha en rimelig sum med penger egentlig for ingenting. Men jonny viste seg aa være en skikkelig kar! Han var ikke i beit for penger for han eide en smaragd-butikk (smaragder er stor og forholdsvis billig vare her), billigste ringen der var 900 dollar... Var artig å få sett det dog. Jonny, som etterhvert fikk tilnavnet "Jonny-The-Man" var tydeligvis en man skulle snakke med for å få ordnet både det ene og det andre. Han hadde lommeboka full av "referanser" med visitt-kort fra svensker, nordmenn, amerikanere og nederlendere som han hadde ordnet med "good shit" til..ikke akkurat hva vi var ute etter (!) Etter en kaffe sa vi takk og farvel til han og gikk videre inn i eventyrbyen.
Nede ved muren som fronter mot havet var det et stort museum hvor jeg så mitt snitt til å finne en dass (kaffe og vann har som kjent den effekten.. ). Der traff vi på veien ut en gammel sjømann som hadde jobbet på en norsk båt. I det han hørte vi var fra Norge kom det på feilfritt norsk: "Hvor i helvete! Dere er langt hjemmefra!" -- et ubetalelig oyeblikk!
Videre på tirsdag fortsatte jakten på den ene kofferten min som ikke ble med oss fra N.Y til Bogotà. Continental Airlines hadde lovet å sende den til Cartagena på tirsdag, men den var ikke å spore og telefonnummeret til flyselskapet gikk ikke å bruke. I tillegg hadde de ikke eget kontor på den lille flyplassen Boqilla.. Så da var var det uforettet sak og vi dro tilbake fra flyplassen og til Cafe Del Mar for å drikke og spise. For en fantastisk kafé! Nydelig utsikt over sjøen og resten av byen i tillegg til deilig chill-out rytmer og god mat. Anbefales. Vi satt der til langt utpå kvelden før vi ble akutt stuptrøtte og dro tilbake til leiligheta ( Margarita Del Mar).

Onsdagen slappet vi mest av og var en tur på Boca Grande stranden for å friske opp fargen og prøve ut badetempen. Senere dro vi atter en gang til flyplassen for å forsoke spore opp kofferten atter en gang, og denne gangen lyktes vi! Endelig..
Bård (veiledern vår) ankom utpå kvelden på onsdag.

Torsdag dro vi ut til nationalparken Isla De Rosarios som er en øy-gruppe med masse korall-rev som er fredet. Kjempeflott båttur og snorkling i turkis-hav med fisker i alle mulige farger... Kommer ikke til å glemme med det første, fineste opplevelse hittil!

Ellers har vi også besøkt Playa Blanca som er ei kritthvit strand utenfor Cartagena hvor vi ble totalt overkjørt av strandselgere som selger alt mellom himmel og jord. Det vi har sett sålangt er : Salg av blodtrykksmåling (!), kokosnøtter, smykker, lesebriller (med styrke ja), leker, solbriller, haandduker, mango, sololje, bikinier, sigarer etc... Colombianerne selger det meste som kan selges. De er i alle fall kreative på den fronten!
Vil også nevne at vi har spist utroli mye god mat her til en billig penge. De fleste måltider på restaurant koster omlag 20 000 pesos som er 54 kroner :) Tok ut 300 000 i minibank første dagen og d er fortsatt litt uvant å ha så "mye" penger. En øl her koster ca 2000 pesos som jo da blir 5.40 norske kroner. I kveld rundt klokka 22.00 går flyet tilbake til Bogotá og ferien er over. Vi har internett-tilkobling i leiligheten der så da vil jeg være mer tilgjengelig og få lagt ut en del av bildene vi har tatt her. Håpe alle dere der hjemme også har hatt en fortreffelig påske! Og også stor hilsen til dere i Tanzania og Serbia :) Klem fra Susann.

En kjip overraskelse

I går va endelig siste før-påske-eksamen gjennomført og i dag e hodet mitt igjen tømt og klar for et par uke med avslapping! puh.
Fikk en litt ubehagelig overraskelse i dag når vi kom på skolen (ja, frivillig! på en fridag.. for en gjeng!) og skulle pakke innfatninge til å ha med på turen... Etter i vinter å ha vaska og skrubba minst 2000 skitne innfatninge som va møysommelig sortert etter styrke , kom vi i dag til en tom kjeller hvor samtlige innfatninge var borte. Etter å ha gjennomført en mini-etterforskning på avdelinga fant vi fort ut at det var Vision for All (skal visst til Eritrea i år) som hadde vært å robba oss. Om dem va klar over udåden dem begikk vites ikke. På en ainna side.. det gikk til en god sak, og vi får mer plass til annen bagasje! :D Med andre ord e alt vel og alt klart for avreise på søndag.

eksamensdikt

Blod som fosser gjennom en i 140 km/t
så mye søppel som kan presses mellom to plastplater
Så mye følelse en kan legge i noe at det eter en opp innvendig
Midlertidig. Bare et papir. En bunke. En eksamen.

1 eksamen og 4 dager før avreise

Ikke så mye annet å si enn at jeg er skummelt lut lei av lesing og pugging. I dag møttes gruppa for siste gang før avreise for en aldri så liten "forberedelses"-sjekk og må sies at mine forventninger steg enda et hakk med tanke på litt klima-endring...